Sosialt kjønn; en ideologi for barnemishandling

shutterstock_134273057-e1463422175964.jpg

 

I USA har Obamas administrasjon sendt brev til alle offentlige skoler hvor de krever at de lar barn bruke toaletter og garderober basert på deres sosiale kjønn i stedet for deres biologiske kjønn.

I Norge har AUF fremmet forslag om at det skal kreves “unisex-toaletter” i alle offentlige bygg. UiO har allerede vedtatt at det skal være minst ett kjønnsnøytralt toalett i hver bygning.

Den 21. mars i år ga The American College of Pediatricians ut en uttalelse hvor de oppfordrer til at det ikke implementeres lover som “påvirker barn til å akseptere som normalt et levesett som kjemisk eller kirurgisk etterligner det motsatte kjønn.”

Vi gjengir uttalelsen under. Du kan laste den ned i sin helhet, med referanser og kommentarer til oppståtte spørsmål, som pdf-fil her.

 

The American College of Pediatricians oppfordrer lærere og lovgivere til å avvise alle politiske retningslinjer som påvirker barn til å akseptere som normalt et levesett som kjemisk eller kirurgisk etterligner det motsatte kjønn.

Fakta, ikke ideologi, bestemmer virkeligheten.

1. Menneskelig seksualitet er en objektiv biologisk binær egenskap: “XY” og “XX” er gentiske markører for helse – ikke genetiske markører for en lidelse. Normen for menneskelig design er å bli født enten som mann eller kvinne. Menneskelig seksualitet er binært, hvor den åpenbare hensikten er reproduksjon og oppblomstring av vår art.

Dette prinsippet er innlysende. De ytterst sjeldne lidelsene som medfører forstyrrelser i kjønnsutviklingen (DSD), inkludert men ikke begrenset til testikulær feminisering og medfødt adrenal hyperplasi, er alle medisinsk identifiserbare avvik fra den seksuelle binære normen, og er med rette anerkjent som forstyrrelser i menneskelig design. Personer med DSD utgjør ikke et tredje kjønn.

2. Ingen er født med et sosialt kjønn. Alle er født med et biologisk kjønn. Sosialt kjønn (en overbevisning og følelse av seg selv som mann eller kvinne) er et sosiologisk og psykologisk konsept; ikke et objektivt biologisk et. Ingen er født med en bevissthet om seg selv som mann eller kvinne; denne bevisstheten utvikler seg over tid, og som alle utviklingsprosesser kan den forstyrres av et barns subjektive oppfatninger, relasjoner og negative erfaringer fra barndommen og videre. Mennesker som identifiserer seg slik at de “føler seg som det motsatte kjønn” eller som “noe midt imellom” utgjør ikke et tredje kjønn. De forblir biologiske menn eller biologiske kvinner.

3. En persons tro på at han eller hun er noe de ikke er, er i beste fall et tegn på et forstyrret tankemønster. Når en ellers sunn biologisk gutt mener han er en jente, eller en ellers sunn biologisk jente mener hun er en gutt, foreligger det et objektivt psykologisk problem som ligger i sinnet og ikke i kroppen, og det bør behandles som sådan. Disse barna lider av kjønnsdysfori.

Kjønnsdysfori (GD), tidligere kalt kjønnsidentitetsforstyrrelser (GID), anerkjennes som en psykisk lidelse i siste utgave av Diagnostic and Statistical Manual of American Psychiatric Association (DSM-V). De psykodynamiske og sosiale læringsteoriene om GD/GID har aldri vært tilbakevist.

4. Pubertet er ikke en sykdom og pubertetsblokkerende hormoner kan være farlige. Reversibel eller ikke, pubertetsblokkerende hormoner induserer en sykdomstilstand, fravær av pubertet, og hemmer vekst og fruktbarhet i et ellers biologisk friskt barn.

5. I henhold til DSM-V vil så mange som 98% av kjønnsforvirrede gutter og 88% av kjønnsforvirrede jenter til slutt akseptere deres biologiske kjønn etter å ha gjennomgått puberteten.

6. Barn som bruker pubertetsblokkerende hormoner for å likne det motsatte kjønn vil trenge tverrkjønnshormoner i slutten av tenårene. Tverrkjønnshormoner (testosteron og østrogen) er forbundet med alvorlig helserisiko, inkludert men ikke begrenset til høyt blodtrykk, blodpropp, hjerneslag og kreft.

7. Selvmordsratene er 20 ganger høyere blant voksne som bruker tverrkjønnshormoner og gjennomgår kjønnsendrende behandling, til og med i Sverige som er blant de mest LHBT-vennlige landene i verden.

Hvilken medfølende og fornuftig person vil utsette små barn for denne skjebnen, vel vitende om at så mange som 88% av jentene og 98% av guttene til slutt vil akseptere virkeligheten og oppnå mental og fysisk velvære?

8. Å påvirke barn til å tro at et levesett som kjemisk eller kirurgisk etterligner det motsatte kjønn er normalt, er barnemishandling. Å fremme kjønnsdisharmoni som normalt via offentlig utdanning og juridiske retningslinjer vil forvirre barn og foreldre og føre til at flere barn vil bli henvist til “kjønnsklinikker” hvor de vil bli gitt pubertetsblokkerende legemidler. Dette vil i sin tur nesten garantere at de vil “velge” et liv på kreftfremkallende og ellers giftige tverrkjønnshormoner, og sannsynligvis vurdere unødvendig kirurgisk lemlestelse av sine friske kroppsdeler som unge voksne.

 

Michelle A. Cretella, M.D.
President ved American College of Pediatricians

Quentin Van Meter, M.D.
Visepresident ved American College of Pediatricians
Pediatrisk endokrinolog

Paul McHugh, M.D.
University Distinguished Service Professor i psykiatri ved Johns Hopkins Medical School og tidligere ledende psykiater ved Johns Hopkins Hospital

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.